Hvorfor er mat- og måltidskos så innmari viktig?

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Jeg tror aldri jeg har reist på storbyferie for å spise. (Jeg kan faktisk ikke huske ett eneste måltid jeg spiste i NY. )

Jeg kan huske flere måltider i NY. Det første var da jeg kjøpte ett pizzastykke ved Empire State Building. Jeg tenkte å kjøpe tre - man blir ikke mett av ett og jeg var innmari sulten. Men det gikk ikke å bære så jeg kjøpte ett med intensjon om å kjøpe flere. Jeg spiste meg veldig mett og kastet resten. På en annen restuarant fortalte kelneren at de la sin ære ned i at når folk hadde spist alt de greide så skulle det ikke syns at det var tatt av tallerkenen.

Og det tredje er biffmiddagen på julaften på et av byens beste steakhouses. Ufattelig dyrt (etter min standard, ikke Tjorven sin), med tre kelnere bare til oss, og det beste stykke kjøtt jeg har spist noensinne. Nydelig.

Ellers kan jeg gjerne huske matopplevelser. En lunsj i Monaco i mer-enn-eksklusiv-pluss-mer-klassen kommer jeg neppe noensinne til å glemme. Det var fantastisk.

Eller første møte med italienske tomater i Italia. Modnet av sol. Eller vin, brie og tomat i solnedgang på rivieraen. Jepp. Mat kan gi glede.