Forelsket vs betatt?
Dette stusser jeg på.
For meg er betatt for det første et ord jeg sjelden bruker. Og når det brukes betyr det litt sånn, tja, avstandsforelsket. Litt ubetydelig. Man kan være betatt av en programleder f.eks, eller en fyr man ser hver dag på bussen. Men for meg betyr å være betatt at man liker å titte på en person utseendemessig, men det har lite med hvordan den personen _er_ å gjøre. Det er som et lite svermeri, og ikke veldig betydelig.
Forelsket tenker jeg på som sånn kribler i magen når man ser noen. Tenåringsforelsket/opp over ørene forelsket f.eks. For meg betyr det at man også kjenner vedkommende. Men forelskelse kan allikevel være sånn litt flyktig. Forelskelse er veldig sterkt mens det står på, men det er en følelse som godt kan være der uten at man absoutt skal gå hen og gjøre noe med det. Forelskelse er noen man går på kino med og kysser mens det kiler i magen, og som man har lyst til å være kjæreste med. Eller den lille "åh!" som treffer en i magen når man ser denne noen smile.
Mens å ELSKE noen er noe helt annet fullstendig. Det har litt med forelskelse å gjøre, men det er en følelse helt i seg selv. (jeg ser at 007 har beskrevet å elske akkurat sånn jeg tenker at det er i innlegget under )
Men jeg har jo skjønt at mange andre bruker forelsket på en helt annen måte.
Hjelp?!
Sist redigert av m^2 : 26-09-10 kl 19:08.
|