Baltie - nå kan vi ta den! (Om krig skal være høflig eller ei.)

08-10-10, 20:53

Jeg mente egentlig å diskutere det da avisene var fulle av giiiiidameienoppslag fordi det ser ut til at norske soldater altså skriker og hyler og tøffer seg opp i krig. At de sier at motstanderne skal tas og sånn.
Men så kokte det bort. Nå er imidlertid saken ristet nytt liv i:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/a...artid=10025080

Dermed kan jeg spørre:
Hva i alle dager ser man for seg at krig egentlig er for noe rart? Ser man for seg at norske soldater går ut i ørkenen, grepet av stundens alvor, respekt for lokale tradisjoner og i sympati med at lokalbefolkningen kanskje ikke er klare for et møte med norsk kulturutveksling før de forsøker å overtale fienden til å gi seg gjennom å motivere til endring - og deretter til slutt gir opp og skyter - men i sorg?

Hallo?

Krig er døde folk. Blod. Innvoller. Smerte og tapte barn, både små og store.

Og om man skal ha en norsk ungdom til å fortsette å skyte for å drepe uten å blunke så må man faktisk bryte ned denne ungdommens oppfatning av rett og galt og det hele til det nivå hvor han skyter for å drepe på ordre. Man må innse at våre sønner da altså blir folk som skriker død over fiendene sine og får hodene sine vrengt til å føle at de deltar i et videospill hvor de som dør ikke er mennesker på samme måte som de selv med forelskelse, mørkeredsel og kjærlighet til sjokolade.

Det er sånn krig er.

Ja - jeg sparker sikkert inn åpne dører, men jeg er nå sånn. Jeg tror ikke en sak er klar til å lukkes før jeg har sagt hva jeg mener om den.

08-10-10, 20:53	#1
Slettet bruker Passiv Innlegg: n/a	Baltie - nå kan vi ta den! (Om krig skal være høflig eller ei.) Jeg mente egentlig å diskutere det da avisene var fulle av giiiiidameienoppslag fordi det ser ut til at norske soldater altså skriker og hyler og tøffer seg opp i krig. At de sier at motstanderne skal tas og sånn. Men så kokte det bort. Nå er imidlertid saken ristet nytt liv i: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/a...artid=10025080 Dermed kan jeg spørre: Hva i alle dager ser man for seg at krig egentlig er for noe rart? Ser man for seg at norske soldater går ut i ørkenen, grepet av stundens alvor, respekt for lokale tradisjoner og i sympati med at lokalbefolkningen kanskje ikke er klare for et møte med norsk kulturutveksling før de forsøker å overtale fienden til å gi seg gjennom å motivere til endring - og deretter til slutt gir opp og skyter - men i sorg? Hallo? Krig er døde folk. Blod. Innvoller. Smerte og tapte barn, både små og store. Og om man skal ha en norsk ungdom til å fortsette å skyte for å drepe uten å blunke så må man faktisk bryte ned denne ungdommens oppfatning av rett og galt og det hele til det nivå hvor han skyter for å drepe på ordre. Man må innse at våre sønner da altså blir folk som skriker død over fiendene sine og får hodene sine vrengt til å føle at de deltar i et videospill hvor de som dør ikke er mennesker på samme måte som de selv med forelskelse, mørkeredsel og kjærlighet til sjokolade. Det er sånn krig er. Ja - jeg sparker sikkert inn åpne dører, men jeg er nå sånn. Jeg tror ikke en sak er klar til å lukkes før jeg har sagt hva jeg mener om den.