Matlaging - og barn som vil hjelpe til

[Pelle]

Min 3-åring vil gjerne hjelpe til med middagslaging, og det er flott.

Er det posesuppe er det jo greit nok, han kan stå der og helle oppi vann og pulver og røre rundt. Vi er ikke så flinke til å lage alt fra bunnen i vår familie.

De gangene vi faktisk lager mat fra bunnen opplever jeg at jeg synes det er mye mer masete pga al "hjelpen". Skal sies at han er veldig sta og viljesterk med til tider voldsomt temperament.

Hvordan hånderer dere "matflinke" slik hjelpsomhet? Jeg synes det er styrete med en som på død og liv skal skrelle gulrot selv (får ikke til, blir sur og må ha hjelp), har henda borti mens jeg skjærer opp, skal helle gulrot oppi stekepanne (halvparten utenfor), skal røre rundt i stekepanne (så det spruter) - skal helle oppi melk (delvis utenfor), skal røre rundt og nekter å gi fra seg røreredskapet til meg så jeg også får rørt osv.

Litt på spissen dette. Jeg lar han få lov og hjelper han, synes det er positivt at han vil delta. Men jeg synes det er så slitomt og tiltak når det er matlaging som krever mer enn en Toropose!! Det blir gris overalt, det tar lenger tid, jeg er ikke så flink selv og trenger å lese litt oppskrifter innimellom og er ikke i humør til å ha diskusjoner om hvem som skal gjøre absolutt alt. I tillegg til prating non stop og hvorfor ditt og hvorfor datt.

Sist vi hadde fiskekaker måtte jeg omtrent krangle meg til å få snu dem jeg også, han snudde nemlig bare noen.

Hva gjør dere andre? Får de hjelpe til av hjertens lyst slik at det er søl og gris over alt? Er kjøkkenet bannlyst område mens voksne lager maten?