Skole eller ikke i morgen?

[Vianne Rocher]

Problemet,slik jeg ser det, er ikke hvor akademisk berikende fritidssysselen er eller hvor lite det egentlig har å si at hun er hjemme en dag, eller noen timer for den saks skyld. Det er jo ikke slik at hun da faller ut og må gå om 2. klasse igjen.
Problemet er signaleffekten. Man gir på en måte grønt lys for at det er greit å "skulke" bare man har en, i sine egne øyne, god nok grunn. Og på den måten devaluerer man litt viktigheten av skolegangen barnet blir gitt også. Og det tror jeg ikke er bra. Jeg tror ikke det er greit å gi signaler om at det er OK at fritidsaktiviteten kan prioriteres over skole på denne måten.

Jeg synes at man som forelder har plikt å tydeliggjøre ovenfor barna sine at skole er hakket viktigere en det man driver med på fritiden uansett.

Jeg dulter litt på Teo også. Gud vet hvor mange ganger jeg, i min ungdom, har karret meg på jobb etter en litt for sen og fuktig natt, eller etter en helg på hyttetur med alt for sene kvelder. Jeg har ikke alltid gjort en fantastisk jobbinnsats, men jeg har troppet opp og jobbet.

Det handler om holdingene og lojaliteten man føler ovenfor kollegaene sine. Eller i dette tilfellet medelver og lærer.
Jeg hadde ikke hjerte til å ringe sjefen min mitt i julestria da jeg jobbet på klesbutikk og lyve på meg sykdom og la ham brenne med problemet når realitetene var som de var, fylla. Da tok jeg meg heller kraftig sammen og gjorde det beste ut av situasjonen. Jeg har alltid følt moralsk forpliktelse til å stille opp og har aldri vært borte fra jobb av noen annen grunn en reell sykdom. Slik jeg synes det bør være.
Dette synes jeg er viktig at man lærer tidlig. At noe er "hellig" og bør respekteres så langt det lar seg gjøre.

Presisering: I dag ville jeg aldri drømt om å ta en helaften på byen dagen før jobb. Mest av bedagelige grunner, men også moralske. Jeg har nok blitt prippen på disse årene
Da jeg var nitten-tjue syntes jeg visst det var helt kurant.