Gavepress og gavemas

[Fibi]

Jeg kjenner at jeg blir litt oppgitt av svigerfamilien min til tider. De er så opphengt i gaver, og gaveverdi, at jeg blir nesten ør til tider. Ja, jeg har tatt meg i å sitte slik i telefonen flere ganger.

Malins ene tante, min manns søster, har kjøpt Rock Band Beatles Edition til Malin. En kjempegave som jenta kommer til å bli overlykkelig over. Hun fikk denne litt billig pga kjentfolk i bransjen. Vel, så sier mannens bror at han også vil være med på gaven. Da hadde hun plutselig 200-300 kroner "til overs". Altså at de til sammen hadde brukt 200-300 mer på de andre tante- og onkelbarna enn på Malins gave. Dette var vistnok sjempekrise. Hun har spurt og gravd om "hva skal jeg kjøpe for de siste kronene?" og "hva trenger hun?". Jeg forsøker meg med at hun ikke trenger å kjøpe noe som helst for de pengene, for det er ikke det det kommer an på, at hun heller kan kjøpe noe til seg selv, eller ta Malin med på kino om det er så viktig at de pengene blir brukt på henne. Men neida, hun må kjøpe en gave. Jeg sier at da får hun finne på noe selv, og det ender med at mannen gir henne kontonummeret til Malins sparekonto og hun skal sette pengene inn der. Jaja, tenker jeg.

Ellers har vi en annen svigerinne som sier at hun bruker 300-400 pr barn hos oss, og at vi "ikke trenger å kjøpe for mer enn det til hennes". Problemet er bare at hun har dobbelt så mange barn som oss, og at det dermed blir altfor dyrt. Vi har faktisk ikke råd til å kjøpe for mer enn 200 til hvert barn (har mange barn å kjøpe til), og jeg er faktisk oppriktig redd for at både hun og (noen av) barna skal synes at gavene er kjipe. De får en kul genser hver, et lite puslespill, og fargeblyanter. Det er gaver jeg og mine barn hadde blitt kjempeglade for, men på "den kanten" er det stooore greier som gjelder. Den eldste nevøen vår, som er ni, får en film (Nightmare before christmas) og et gavekort på Platekompaniet, og kanskje en bok utenom. Han er ikke akkurat kjent for å være takknemmlig, for å si det sånn, og mitt ene forsøk med julestrømpe til ungene endte med at han gråt fordi det ikke var nok godterier oppi.

Nei, nå ble det mye guff her. Jeg er jo veldig glad i svigerfamilien min, altså. De er nydelige mennesker hele gjengen. Men jeg kjenner at det gavemaset og gavestresset blir litt mye. Som om de prøver å overgå hverandre. Gleden av å gi er ikke noe jeg har sett noe til blant nevøene mine, mens Malin elsker å pakke inn gaver hun har laget selv til andre.

Nå er jeg ferdig med å blåse ut.