Matens påvirkning på vekst i barneårene

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Jeg kan bare huske å være tilstede i kroppen min da jeg var barn, jeg ante ikke om jeg var høy eller lav. Ungene mine og andre unger jeg kjenner er heller ikke opptatt av dette i det hele tatt.

Nå høres du ut som om du antyder at datteren til Tjorven er helt unormal, og det tror jeg ikke hun er. Flere av ungene jeg kjenner er "opptatt" av høyde i den forstand at de vet godt hvem som er høyere eller lavere enn dem - Poden og kameratene hans vet godt hvem som er høyest og lavest i klassen, og synes det er morsomt at dette på ingen måte henger sammen med hvem som er eldst og yngst i klassen (noe de også har god kontroll på). Det er morsomt med tall og størrelser og sammenligning, rett og slett. De er ikke "opptatt" av det i den forstand at de snakker mye om hvordan de helst vil være, eller at dette ser ut til å være et problem for noen av dem, men det virker i alle fall som om det føles marginalt mer kult å være høyest i klassen/kameratgjengen enn å være den laveste. De liker å være "store", enten det er snakk om høyde, vekt eller alder.

Og jeg husker i alle fall godt at jeg følte meg veldig stor (både høy og tung) i forhold til små, slanke venninner da jeg var 6-7 år gammel.