Når pus elsker ull og er desperat

[mamaria]

Katta mi elsker ull. Det er ikke det at hun tygger eller suger på det eller noe slikt, men hun liker av en eller annen merkelig grunn å bære rundt på ulltøy. Vi har vaskemaskin i kjelleren, og lurte veldig på hva som skjedde den gangen sokkene faktisk gikk av seg selv opp til 1 etasje igjen.
Først da vi tok henne på fersken skjønte vi hva som egentlig skjedde.

Nå er det standard at hver natt starter hun med fritidssysselen sin.
Er døra til vaskerommet oppe, henter hun et sted mellom 5 og 10 sokker, bærer dem opp til 1 etasje, og legger dem pent på kjøkkenet eller i gangen. Finner hun ingen sokker, tar hun større plagg, men da begrenser hun seg også, det er sikkert tungt.
Og er det helt tomt for ull i kjelleren, da sjekker hun soverommene og badet, og bærer det ned til 1 etasje.

I natt må det ha vært helt ull-krise. Jeg har nettopp startet å strikke til ny baby, og har strevet meg gjennom de første tyve-tredve cm av mor signes babyteppe. For meg som er uvant tar det tid, men jeg var strålende fornøyd med hvor jevnt og greit det så ut.
Når jeg kommer ned i dag tidlig, finner jeg mitt harde arbeid i en haug på kjøkkengulvet. Hun har dratt det ned fra bordet, gnagd av tråden, og lekt litt med det. Heldigvis er det bare ett sted på teppebiten hvor hun har dratt ut en lang tråd og nesten gnagd over ulla en plass.
Håper jeg kan tråkle det sammen og fikse det uten at det synes!


Plutselig var det ikke så morsomt med særheten til pusen lenger.
*sur*