Fødselstabbe på Ahus

[Katta]

Det er jo endel psykologiske mekanismer ute og går også når vi snakker om informasjon. Utgangspunktet er at pasient/foreldre har innsynsrett og krav på all informasjon. De blir også informert godt som hovedregel, men informasjon kan aldri bli god nok. Og det hender ganske ofte at det man har informert om er glemt i neste samtale. Det er ikke enkelt å ta innover seg alvorlige beskjeder, og det er et vanlig forsvar å blokkere endel av dette innholdet fra bevisstheten. Vi pleier å være helt åpne med pasienter/foreldre når vi er i tvil og når det har skjedd feil. Det skulle bare mangle. Jeg tror kanskje likevel at endel føler at akkurat det de trenger av informasjon er det ingen som kommer med, nemlig Forklaringen på hvorfor ting er som de er. Den ene faktoren som forklarer hvorfor det ble som det ble og som kunne endret hele hendelsesforløpet. Noen veldig få reagerer også med å skulle stille noen til ansvar uansett. Enkelte mediasaker er slike tilfeller.