Forventninger til politiske ledere

[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av Mindy Macready, her.

Eskil Pedersen var ikke alene på båten som dro.

Det var mange heltehistorier i ettertid om mennesker som reddet andre, holdt hodet kaldt der andre fikk panikk, og som til og med forsøkte å overmane ABB. Det jeg tenker er at flere av dem som dro tidlig var blandt de eldste på øya, og mange som ble igjen bare var barn. Og at båten var stor nok til å frakte flere til land, og sikker som Tjen dømæ for skuddene, om den lå er stykke fra land.

Men som sagt. All ære til dem som holder hodet kaldt i en slik situasjon, uten å dømme dem som mister det når noe så dramatisk hender. Jeg har stor forståelse for at overlevelsesinstinktet kicker inn når regjeringskvartalet er bombet og en gal mann skyter rundt ørene på en. Det finnes overhode ingenting galt i de valgene EP gjorde. Men jeg vet ikke om han har egenskapene til å bli en fremtidig statsminister. Noe det forøvrig ikke er veldig mange som har.

Men er det ikke litt hardt å dømme ham på grunnlag av dette? Vi aner jo ikke noe om hvordan det var akkurat i disse sekundene da han tok disse avgjørelsene eller hvilke muligheter han har hatt til å lede eventuelle bergingsoperasjoner?

Jeg er imponert over motet blant mange av ungdommene, men tenker også at de aller fleste har gjort det de måtte utifra situasjonen de har vært i. Altså at det ofte er tilfeldigheter som gjør at noen blir helter og noen "bare" berger livet.

Det er mulig jeg er helt på viddene altså. Jeg har faktisk ikke lest alle disse personskildringene som har florert. Det blir liksom litt for nært. Jeg synes forøvrig at Eskil Pedersen har gjort en god jobb i media i etterkant. Han har virket medtatt, men fattet og besluttsom. Jeg synes det er sterkt etter å ha opplevd tragedien der ute på nært hold.