Er du mørkredd, og hva er du redd for?

[Carrera]

Guttungen kom hjem rett etter kl 20 i kveld, temmelig anpusten. Han hadde vært med en kamerat nede ved skolen, og syklet hjem alene, gjennom et skogområde som er temmelig mørkt. Jeg spurte om har synes det var litt skummelt med mørket, og det bekreftet han.

Vi ble sittende å snakke litt omkring dette med å være mørkredd, og vi kom vel frem til at dette er et vidt begrep. Noen er redde for mørket uansett, selv innendørs, mens andre bare er lite komfortable med å være ute i mørket, i litt øde områder.

Begge barna faller vel mest på det siste, mens jeg er litt mer over på det å ikke like mørket innendørs også.

Jeg har alltid vært slik. Beveger meg lite utendørs etter at mørket kommer, og når jeg er ute, så går jeg kun der jeg føler meg trygg. Her hjemme så må jeg alltid ha lyd på når jeg er alene, og det er aldri mørkt. har lys på i gangen utenfor soverommet og døra åpen. Når mannen er hjemme så er det annerledes. Da legger jeg alt i hans hender

Vi diskuterte også dette med hva det er vi er redd. Både her hjemme og ute.

Her hjemme så vet jeg ikke hva det er jeg er redd. Er trygg i huset, og jeg stoler på alarmen, men uansett så er det noe der.

Utendørs så vet jeg vel mer. Jeg vet mange er redde for folk og hva disse kan gjøre, men der er ikke jeg. Jeg kan selvfølgelig bli urolig om jeg føler noen følger etter meg, men ikke ellers.

Min redsel utendørs ligger mest i områder med skog og øde områder. Jeg er ikke redd for å gå en tur i nabolaget her, men holder meg unna skogen. Finnes ikke redd for folk i skogen heller, men jeg er rett og slett redd for å gå meg på dyr. Av alle ting liksom...

Det kryr jo av elg og rådyr her. Dyr jeg gjerne oppsøker og leter etter, i dagslys, men i mørket er jeg redd for å bli overrasket av dem. Redd for å bli skremt, liksom. Jeg liker å ha alle sanser med meg når jeg er ute, og mest av alt syn. Jeg vil se det som evt er der, på god avstand.

Hva med dere...er dere mørkredde, og hva er dere egentlig redde for?