Abort og statsbudsjettet

[annemede]

Litt rar overskrift, men jeg har et hode som spenner litt vidt av og til, og tanker som flyr veggimellom, og etter å ha lest på vl.no om Kai Zahl, grunnlegger av Disimillis, som selv har en sønn med utviklingshemming, at han mener at det bør være mulig å få tatt abort av forstre som er "syke". Her setter jeg syke i anførselstegn, da jeg ikke helt vet hva jeg mener med syke, men jeg ønsker at det skal favne vidt i første omgang, for jeg er ikke sikker på hva jeg mener, men tankene spinner.

Så har vi fått et statsbudsjett nå, som vi ikke helt aner rekkevidden av enda, men det kan se ut som om de som har kroniske sykdommer kommer dårligere ut, og at de som er forsørgere for barn med kroniske sykdommer heller ikke kommer kjempebra ut. Dette med tanke på at de vil fjerne skatteletten for de med store sykdomsutgifter. Politikerne sier jo at de skal dekke dette inn på andre områder, men det kan jo fort ta litt tid i før dette er i boks, om det noen gang kommer i boks.

Videre vet man jo at tilbudet som kommunen/staten etc kommer opp med i forhold til å avlaste foreldre som har barn med litt ekstra utfordringer ikke alltid står i stil med behovet de ulike foreldrene føler.

Ja, vi ønsker at vi skal ha rom for alle, men ingen vil betale for det liksom, er det da riktig at det er det enkelte foreldrepar som må ta hele kostnaden?

Og det jeg på en måte sitter igjen med, etter å ha lest en del om abort og denne diskusjonen, er at det liksom bare skal være tillatt å ta abort på friske fostre?
Jeg vet jo at det ikke er det som er meningen, men man er for fri abort, men man skal ikke velge bort fostre som ikke er innen normalen. Hva er meningen med det liksom?