Vi er ikke familiens søppelbøtte

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Jeg arver alt etter ei venninne, og jeg forventer ikke at hun skal ta på seg sorteringsjobben selv. Det er jeg som nyter godt av å arve, altså sorterer jeg ut det som er brukelig og det som ikke er det. Det er sjelden det er noe som er ubrukelig, men det har hendt. Og det synes jeg som sagt er helt på sin plass at det er jeg som har jobben med å finne.

Jeg synes det er stor forskjell på å måtte sortere ut ett og annet ubrukelig plagg blant en rekke fullt brukbare, og på det å måtte lete gjennom store bunker av ødelagt klær for å finne et og annet som kan brukes.

Jeg har opplevd å bli pådumpet en søppelsekk med klær fulle av hull, flekker og aldeles utvasket. Rent søppel det aller meste, og kun tre-fire plagg som ble ansett som anvendbare. (Jeg er ikke så fryktelig kresen heller, men andres tranflekker og hull bruker jeg ikke.) Da føltes det som om giver ikke gadd å ta med seg klærne på fyllinga, men i stedet dumpet dem på meg for at jeg skulle gjøre det. Det var definitivt ikke bryet verdt å bli kvitt dem for å få de stakkars tre-fire brukbare plaggene.