Private samtaler ved kassaapparatet

[Malama]

Jeg spisser ikke ørene heller jeg da, ettersom jeg i 99,999999% av tilfellene ikke kjenner hverken noen av de som prater eller de de prater om. "må bare prate om ting selgeren gjerne skulle vært ferdig med"-kunder, da smile jeg til den ansatte dersom h*n ser på meg "med unnskyldende blikk", slik jeg f.eks opplevde med den kunden som måtte fortelle at hun skulle kjøpe mascara et annet sted en annen gang. Og sånne lange, intrikate samtaler som ikke tar slutt, de opplever jeg enten ikke, eller så har jeg visst evnen til å glemme...