Om å håndtere triste og tunge saker som står i media
Jeg kjenner at jeg noen ganger sliter med å både se, lese og høre nyheter. Etter at jeg fikk barn selv, så blir jeg fysisk dårlig når jeg hører om mishandling eller drap på barn. Jeg tror også at det hele har blitt verre etter 22. juli.
I dag hadde jeg radioen på på vei til jobb, og jeg vet ikke om det var irritasjon over kaos med brøytebiler som gjorde at følelsene allerede lå litt utenpå, men da de fortalte om 1-åringen som ble dyttet ned i en bøtte med vann og drept av moren sin ble jeg kvalm. Eller kanskje det var det å forlate min egen 1-åring i barnehagen i stor fortvilelse og krokodilletårer som gjorde utslaget. Men tårene fosset og kvalmen presset på. Jeg ble sittende i nesten 10 min på parkeringsplassen for å samle meg før jeg gikk inn på jobben.
Jeg syns det er viktig å få med seg nyheter, både innenriks og utenriks, så jeg ønsker ikke å la være å lese/høre/se på nyheter. Men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal bearbeide alt. Jeg føler mest for å stenge alt ute, ikke tenke på alt det fæle som skjer, men det blir litt strutsaktig å gjøre også.
Blir man mer hardhudet etterhvert? Er det flere som blir sterkt preget av enkelte nyhetssaker? Hvordan håndterer dere det?
__________________
Storebror des 2006
Lillebror nov 2010
"Mamma, jeg er glad i deg. Helt til månen og ut i verdensrommet"
|