Få du noen sinne lyst til å bare riste folk og be de få livet sitt under kontroll?

[Høst]

Vi har (forsåvidt på begge sider og sammen) venner som aldri helt synes å få kontroll på livet sitt. Som alltid søler bort penger på tull og som etterpå klager over aldri å ha råd til noe av det "alle andre" har råd til. Som aldri klarer å spare og som mener at det er "samfunnet" (hvem nå det er!) sin feil. Som misser frister, møter for sent til jobbintervju og kommer på legetimer dagen derpå. Som overser blinkende servicelamper i bilden med påfølgende havari, og etterpå mener at bilene i dag er altfor dårlig laget og de hadde uansett ikke hatt råd til det for alt er så dyrt (og de har sølt bort pengene!). Som kjøper fem superbillige-koster-nesten-ingenting gensre som blir ødelagte i første vask, men som ikke tar seg råd til den like dyre ulltrøya som ville vart lenge (forutsatt at de tok seg tid til å lese vaskelappen). Og som igjen sutrer og sutrer over hvordan klærne er for dårlig laget og for dyre og så videre, og så videre....Som roper og kjefter på ungene som roper og kjefter tilbake som igjen gjør at foreldrene roper og kjefter enda mer - samtidig som de bemerker at andres barn mangler bordskikk fordi de ikke satt ved bordet til alle var ferdig. Som blander seg i alt, som lurer på hvorfor man brukte masse penger på det når man kunne fått to av det i stedet (halve prisen og null kvalitet)...

Av og til får jeg så inderlig lyst til å riste folk!! De er hyggelige også, og ingen har alt, men innimellom klarer jeg nesten ikke å holde munn! Jeg vet jeg ikke har noe med det, jeg vet at det får være opp til hver enkelt, men av og til altså!!

Sånn - ute av systemet, på med smilet!

(Med unntak av kjeftingen på ungene altså, da klarer jeg ikke å dy meg for å foreslå at dersom det åpenbart ikke fungerer så vil det kanskje være hensiktsmessig å prøve noe annet? )

Egentlig er jeg snill, altså. Det er derfor jeg tar det her inne i stedet for å bære meg over det i RL...