Invisible Children

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Jeg har ikke lest hele tråden enda, vil skrive av meg først.

Jeg så denne sent i går kveld, og fikk en uggen følelse, og følte meg veldig slem og dum og rar rett og slett, som fikk en intuitiv følelse av at jeg ikke umiddelbart hadde lyst til å bidra med spredning av informasjonen. Uten å vite hvorfor. For jeg har jo sansen for folk og prosjekter som engasjerer seg for folk som ikke har det bra, også de smale. Og det falt tårer underveis. Jeg klarte ikke helt å sette fingeren på hva det var. Jeg lurte på om det var amerikastilen som jeg er litt småallergisk mot (gråteperse-store-ord-og-vi-redder-verden-greia) eller den siste delen av filmen med armbånd (!) og tapetsering av verden av plakater som ble over the top, eller rett og slett en idiotisk dum følelse.

Jeg ser nå at det har kommet kritikk, og jeg skal lese det og så gjøre meg opp en mening.

Ikke dumt å stole på magefølelsen. Jeg fikk denne følelsen med en gang jeg leste om filmen her inne og det inntrykket ble ikke mindre da jeg så hvordan filmen ble spredt over FB i går kveld.

Jeg har prøvd å se hele filmen men orker ikke, bare tragisk. Oppsummeres fint fra Bøås:


- Ekstremt lavt kunnskapsnivå

Han reagerte med vantro etter å ha sett filmen.

- Jeg orket faktisk ikke å se hele. Filmen er en utspekulert promotering av organisasjonen som står bak. Dette er nok et «hvite mann skal redde afrikanere»-konsept og spredningen av filmen vitner om et ekstremt lavt kunnskapsnivå blant folk. Det er trist at den får slik oppmerksomhet, sier Bøås til VG Nett.