Barn av regnbuen

[Kitty Bastard]

Okay. Jeg er høy på neglelakk og nerver, men jeg gjør et forsøk likevel.

Det er ikke bare at han nevnte den og at han ikke liker den. Det er meningene han legger i den, det er symbolikken han ser i den. Avskyelig hjernevask; en grusom beskrivelse av en verden hvor alle har plass, ikke bare de han har valgt ut som riktige, rene.
Barn av regnbuen oppsummere det han syns er galt med samfunnet vårt.

På den andre siden så står vi, og vi finner trøst og styrke i sangen. Den står for det vi ønsker; samfunn, samhold, likhet. Kjærlighet, hvis du tillater meg å bli svulstig.

Sangen et er slags punkt mellom oss; det er beviset på hvor forskjellig vi ser verden. Ordene er statiske, når jeg leser de, når du leser de, når han leser de så er det de eksakt samme; de kan ikke forandre seg. Og likevel så er det to forskjellige sanger.

Når vi synger den, når vi samler oss og synger den så er det først og fremst for fellesskap. Noen vil garantert føle at det er å peke nese til Breivik, og det er egentlig helt greit det også, hvis det får de til å føle seg bedre.
Men jeg tror at det til syvende og sist handler om at det er godt å kjenne på hvor forskjellige vi er.

Selvsagt kan man si at Breivik enten syns det er fint med oppmerksomheten eller bruker dette som en unnskyldning for seg selv; et bevis på at vi ER hjernevasket.
Men det spiller ingen rolle. Det burde ikke spille noen rolle.