Barn av regnbuen

[emm]

Selv om ikke de etterlatte, eller ofrene, er en homogen gruppe hørte jeg flere av de uttale seg i dag om hvor rørende dette var. Mange stod alt for midt oppe i det til å få med seg det som skjedde bare dager etter det utenkelige skjedde. Og det har slettes ikke vært bare godord etter 22. juli, men en god del negative uttalelser, særlig på nettdebattene, om overlevende og etterlatte etter terroren. Jeg tror behovet for å vise avstand til dette vil være en naturlig motreaksjon. Ser ikke helt hvordan man skulle merker alternativet, stilletiende sympati hjemmefra? Mulig det finnes alternativer, men kraften av at folk samler seg, den vil alltid være stor.