Enkelte hundeeiere er rare vesener

[Inagh]

I dag morges var jeg en kjapp tur innom legesenteret for å hente en resept. Legesenteret ligger i tettstedes "sentrum" , og det er mye folk inn og ut.

Jeg hadde akkurat rukket ut av døra og ut på parkeringsplassen. Det har nettopp regnet, så det er både vått og sølete. Da kommer det et lykkelig lite berg av en pelsdott stormende mot meg for å få kos. Jeg elsker hunder, og er av oppfatting jo større, jo bedre. Ikke hadde jeg spesielt pent tøy på heller, ergo var det helt ok for meg å bli overfalt av denne lykkeklumpen, som virkelig ville koses og klappes.

Nuvel. Jeg tror ikke damen som kom rett bak meg, i pen drakt, ble like overlykkelig, da dette pelsfjellet fant ut at hun ville hilse ved å plante to digre, klissvåte, forlabber pent i mageregionen til dama.

Eieren til pelsberget sto litt i bakgrunnen og prøve seg med et "nei," noe som ble glatt ignorert.

Vel. Jeg gikk videre - det samme gjorde dama med penklærne. Jeg fant bilen min, og skulle kjøre videre. I mellomtiden hadde hundeeieren fått bikkja med seg bort til et lite skogholdt, hvor han igjen slapp taket i henne. Her satte hunden seg ned og gjorde fra seg - eier dreit i det, for å si det slik - han gjorde ikke noe forsøk på å fjerne hundemøkka.

Ja, det var et skogholt. Never mindt at dette skogholtet også er lekeplassen til stedets barneskole, og hvert friminutt strømmer det unger rundt akkurat der hvor hunden gikk på do.

Hva vil jeg med dette? Nei si det, egentlig bare lufte en liten betraktning om at enkelte hundeeiere er merkelige folk, at det må være et pes med løse, våte, lykkeberg av noen digre pelsdotter som kommer stormende om man a er redd for hunder eller b ikke nødvendigvis har sett for seg å tilbringe dagen med et par poteavtrykk på genseren. Og en liten betraktning om at å tråkke i hundemøkk - det er noe dritt!

Og så håper jeg at "hundeeiere flest" ikke er som denne karen, og noterer meg bak øret at når den dagen kommer, at vi endelig kan ha den hunden hele familien så inderlig ønsker seg, så veit jeg i hvertfall hvordan ting ikke skal gjøres.