Kvinner og karriere

[Harriet Vane]

Jeg har hatt lederstilling og det var utrolig kjekt. Jeg vil gjerne ha det igjen. Selv om det innimellom var opp mot 80 + timer i uken. Det var så spennende og nei, man kan ikke skru av når det er helt krise. Man må fikse.

Men jeg skal ikke ha den typen stilling mens jeg har barn under skolealder med ganske store primæromsorgsbehov. Mannen min vil heller ikke ha lederstilling nå. Vi prioriterer tid sammen og tid med ungene. Vi driver heller ikke med mer skiftjobbing enn høyst nødvendig, siden vi mene det viktigste er at alle sammen er sammen, ikke bare at barna er mest mulig hjemme.

For vår del er det en forholdsdødare å være mye fra hverandre, og det var en av grunnene til at vi flyttet fra Oslo og mannen byttet jobb til en som innebar mindre kvelds- og helgejobbing. Det er også en forholdsdødare for oss å ikke dele likt på husarbeid, praktiske ting, henting og bringing. det er VI som har fått barn, ikke bare jeg.

For min del er det kjempeviktig å utnytte mitt fulle potensiale. Jeg vil være med å bidra til samfunnet så godt jeg kan. Akkurat nå er det i form av å gjøre en grei jobb, forsørge familien og ta vare på ungene mine. Om noen år blir det kanskje noe annet.

Politikken er den arenaen jeg kjenner best og der er det umulig å jobbe 40 timers uke. Det er umulig å ikke ha reisedøgn. Møtedagene på Stortinget eller i fylkesting/bystyrer/kommunestyrer er lange, forberedelsene må gjøres mellom andre oppdrag, man har forpliktelser overfor partiorganisasjonen lokalt og nasjonalt, man har verv i organisasjonen og utenfor, man skal være aktiv i fht media og sosiale medier, man skal ha tid til å møte lobbyorganisasjoner, privatpersoner og representanter for ulike grupper og interesser, man skal gjøre research, hospitere på arbeidsplasser, drive valgkamp, reise på komitereiser og på toppen av det hele er man gjerne arbeidsgiver, skal løse store og små konflikter i organisasjonen og drive valgkamp. Man MÅ være tilgjengelig for kommentarer, man kan ikke melde seg ut, da er man ferdig.

Sjalala, sier jeg bare.