Synd på meg som ikke tror på gud?
Det er antageligvis helt fjernt å hisse seg opp over dette, men vi var altså på besøk hos heltens besteforeldre nettopp. Og rett før vi skulle gå, slipper helten bomben om at vi har meldt oss ut av statskirken. Det ble helt stille, før de ville vite hvorfor i all verden vi hadde gjort det. Vi endte opp i en diskusjon om skapelse, homofili og pedofili (jada, de to ble sidestilt ) og de kunne bare ikke for sitt liv forstå at det gikk an å ikke tro på gud. (Tro meg - det går helt fint)
Men det som provoserte meg mest, var at de til slutt satt og syntes synd på meg! Fordi jeg hadde "mistet min gudstro" (som i følge dem var det eneste naturlige). Damen satt og skakket på hodet, smilte litt trist og sa "stakkars deg."
Er det synd på mennesker som ikke tror på gud? En kristen gud, vel å merke.
__________________
In vino veritas
|