Positivitets-rasisme?

nokon · 02-08-12, 15:09

Ler av Polyanna-vitsinga.

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

"Positivitetsrasisme". For et latterlig begrep!

Jeg tror konstruktiv, positiv tenkning er bra og vil hjelpe i nesten alle situasjoner. Jeg tror man setter kroppen i bedre stand til å motstå sykdom, motta behandling og restituere seg, om man tenker "friske" tanker enn om man er lammet av angst og uro.

Jeg tror folk som gjennomgående tenker at glasset er halvfullt er lykkeligere og får livet bedre til enn de som alltid har halvtomt glass og dessuten venter at det nok blir helt tomt hvert øyeblikk.

En annen nevnte et eksempel her inne en gang tidligere, da dette var oppe. De lette etter en parkeringsplass, og en "The secret"-dame mente at "hvis vi bare SER FOR OSS en parkeringsplass, så dukker den opp!!!", noe som selvsagt er dustete. MEN: Når jeg leter etter parkeringsplass så er sjansene mine til å faktisk klare å spotte den lille luka, eller at det akkurat er plass bak siste bil på en rekke, bedre hvis jeg tror jeg skal finne en plass, enn om jeg kjører rundt og bannes over at ALDRI ER DET EN ENESTE PLASS Å OPPDRIVE!! For da vil jeg overse eller avfeie som umulig den lille går-akkurat-luka. See?

Jeg vet av egen erfaring at en fødsel man møter med krefter, overskudd, positiv tenkning og en fremoverlent holdning til jobben som skal gjøres går bedre enn en man møter med sukk og stønn og "FAEN, altså, at jeg skal plages sånn??"

Jeg vet også at positiv tenkning er vanskelig og krever mer enn å bare si til seg selv at "dette går nok bra, vet du!" (fødselseksemplet mitt er min tredje fødsel, og jeg visste fordømt godt at jeg burde ta meg sammen og ha en annen holdning til opplevelsen, men jeg var sur og lei og klarte ikke å skjerpe meg). Og at det er fordømt irriterende å bli møtt med "tenk positivt, da!!", når man har det kjipt.

Det er selvsagt alltid noen som tar alle ting for langt, det være seg positiv tenkning eller lavkarbokosthold eller hva det er. Idioter som ikke ser forksjell på "kan hjelpe i sykdomsbehandling" og "vil gjøre deg FRISK!!!".

Men gjennomgående tror jeg de fleste vil tjene på å se for seg bra ting, foran kjipe. Og de fleste vil ha utbytte av god mental trening på dette (fordi det ikke er lett).

Eg opplever ofte det motsette. Eg er nok ikkje slik skrudd saman at eg først tenker positivt, og eg får ofte dårleg samvit for å ikkje klare å vere så positiv som eg føler eg burde. Dermed blir ting verre, når eg ikkje klarer godta dei kjenslene eg faktisk har, fordi eg burde tenke positivt. Dersom eg klarer gi slepp på at eg burde tenke positivt, blir det paradoksalt nok lettare å handterer det som gjer at eg ikkje tenker positivt.

"Kan hjelpe" og "vil gjere deg frisk" er ein viktig distinksjon. Der er eg veldig einig.

02-08-12, 15:09	#18
nokon Librocubicularist Medlem siden: Dec 2011 Innlegg: 13.754 Blogginnlegg: 175	Sv: Positivitets-rasisme? Ler av Polyanna-vitsinga. Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her. "Positivitetsrasisme". For et latterlig begrep! Jeg tror konstruktiv, positiv tenkning er bra og vil hjelpe i nesten alle situasjoner. Jeg tror man setter kroppen i bedre stand til å motstå sykdom, motta behandling og restituere seg, om man tenker "friske" tanker enn om man er lammet av angst og uro. Jeg tror folk som gjennomgående tenker at glasset er halvfullt er lykkeligere og får livet bedre til enn de som alltid har halvtomt glass og dessuten venter at det nok blir helt tomt hvert øyeblikk. En annen nevnte et eksempel her inne en gang tidligere, da dette var oppe. De lette etter en parkeringsplass, og en "The secret"-dame mente at "hvis vi bare SER FOR OSS en parkeringsplass, så dukker den opp!!!", noe som selvsagt er dustete. MEN: Når jeg leter etter parkeringsplass så er sjansene mine til å faktisk klare å spotte den lille luka, eller at det akkurat er plass bak siste bil på en rekke, bedre hvis jeg tror jeg skal finne en plass, enn om jeg kjører rundt og bannes over at ALDRI ER DET EN ENESTE PLASS Å OPPDRIVE!! For da vil jeg overse eller avfeie som umulig den lille går-akkurat-luka. See? Jeg vet av egen erfaring at en fødsel man møter med krefter, overskudd, positiv tenkning og en fremoverlent holdning til jobben som skal gjøres går bedre enn en man møter med sukk og stønn og "FAEN, altså, at jeg skal plages sånn??" Jeg vet også at positiv tenkning er vanskelig og krever mer enn å bare si til seg selv at "dette går nok bra, vet du!" (fødselseksemplet mitt er min tredje fødsel, og jeg visste fordømt godt at jeg burde ta meg sammen og ha en annen holdning til opplevelsen, men jeg var sur og lei og klarte ikke å skjerpe meg). Og at det er fordømt irriterende å bli møtt med "tenk positivt, da!!", når man har det kjipt. Det er selvsagt alltid noen som tar alle ting for langt, det være seg positiv tenkning eller lavkarbokosthold eller hva det er. Idioter som ikke ser forksjell på "kan hjelpe i sykdomsbehandling" og "vil gjøre deg FRISK!!!". Men gjennomgående tror jeg de fleste vil tjene på å se for seg bra ting, foran kjipe. Og de fleste vil ha utbytte av god mental trening på dette (fordi det ikke er lett). Eg opplever ofte det motsette. Eg er nok ikkje slik skrudd saman at eg først tenker positivt, og eg får ofte dårleg samvit for å ikkje klare å vere så positiv som eg føler eg burde. Dermed blir ting verre, når eg ikkje klarer godta dei kjenslene eg faktisk har, fordi eg burde tenke positivt. Dersom eg klarer gi slepp på at eg burde tenke positivt, blir det paradoksalt nok lettare å handterer det som gjer at eg ikkje tenker positivt. "Kan hjelpe" og "vil gjere deg frisk" er ein viktig distinksjon. Der er eg veldig einig.

Positivitets-rasisme?

Sv: Positivitets-rasisme?