Bare jeg som ikke kan fordra å snakke i telefon?

[Tåtti]

Test deg selv:

1.
Du lider av alvorlig telefonskrekk. Du setter deg heller i bilen og kjører en halvtime i håp om at den du skal snakke med er til stede. Er det ingen vei utenom, skriver du opp alt du skal si, også ditt eget navn. Du lar det ringe maks tre ganger før du slenger på røret, beklager at det ikke var noen der, og lover at du skal ringe senere. (Mye senere.)

2.
Du vegrer deg for å ringe; selv ikke familie og venner får høre mye til deg. Du sender heller en tekstmelding. Må du ringe, kan det ikke skje før du har psyket deg opp en dag eller to først.

3.
Du har et avslappet forhold til telefonering. Du kikker på klokka før du tar av røret, du liker jo å vise litt hensyn.

4.
Du er den fødte telefonselger; hverken middagslurtid eller gullrekka på NRK stopper deg. Du legger ikke på før de i den andre enden kommer med (etter hvert lettgjennomskuelige) unnskyldninger som "bikkja må ut" eller "jeg må dessverre gå nå, jeg skal på et møte". Selv om du får beskjed om at "vi ringer deg tilbake", ringer du opp igjen etter kort tid for å være sikker på at man ikke har glemt deg.

Jeg er en typisk toer.