Hva er du villig til å gi slipp på

[Inagh]

Utfordringen med søknadsbaserte, behovsprøvede, stønader er at det, slik det fungerer i dag, er de som har bein i nesa, er oppegående og har peiling på å finne ut av hva man har krav på sjøl, og som orker ta kampen med å søke, og så anke, som får hva de faktisk har krav på.

Skal man ha et system som er totalt søknadsbasert, må også systemet rundt dette fungere. Pr i dag, er min erfaring, at ansatte på Nav rundt omkring ikke kan sine egne regler, veit hva du har krav på - og pr def avslår de søknaden første gang, i håp om å spare litt penger her og der. Slik ramler de av, de som ikke orker sette seg inn i hva de har krav på sjøl, og de som ikke orker anke, og de som tenker: ja, ja, da må jeg ha misforstått reglene, siden Nav sa nei, for de vet jo hva de gjør.

Jeg har sittet med mangt et foreldrepar og fortalt dem hva de har krav på og hvordan systemet her i landet fungerer, da ingen har løfta en finger for å fortelle dem dette fra det offentliges side. Spesielt sliter folk som ikke har norsk som morsmål.

Så ja, søknadsbasert, behovsprøvd og spisset stønda kan være fint om det i samme slengen blir gjort en automatikk i at også de som ikke er ressurssterke nok til å stå på krava, faktisk får hva de har krav på.

:ressurssterk med bein i nesa, og har dermed så jeg er fornøyd:

Hva som kunne vært fint, med et fungerende system, som missa nevner, er at dette i såfall kanskje kunne vært styrt på statlig, og ikke kommunalt nivå, slik at vi hadde sluppet å trekke lodd i det store kommuneøkonomilotteriet. Hva du får i dag av støtte og avlastning, avhenger i stor grad av hvor i landet du bor.

:heldig vinner i kommuneøkonomilotteriet - flytter ikke om så ti ville hester løper bak meg: