Gå tilbake   Foreldreportalen > FPForum > Generell diskusjon > Spikerhjørnet

Kall eller yrke

Spikerhjørnet Speaker's corner. Forum for lengre debattinnlegg og meninger, politikk mm.

 
 
Trådverktøy Visningsmåter
Gammel 18-01-13, 19:10   #1
gajamor
Travelt opptatt
 
gajamor sin avatar
 
Medlem siden: Sep 2007
Innlegg: 6.842
Blogginnlegg: 3
gajamor har en fantastisk fremtidgajamor har en fantastisk fremtidgajamor har en fantastisk fremtidgajamor har en fantastisk fremtidgajamor har en fantastisk fremtidgajamor har en fantastisk fremtidgajamor har en fantastisk fremtidgajamor har en fantastisk fremtidgajamor har en fantastisk fremtidgajamor har en fantastisk fremtidgajamor har en fantastisk fremtid
Standard

Kall eller yrke

Dette er noe jeg har gått og spekulert på ei stund, jeg vet ikke om jeg klarer å formulere det på en forståelig måte, men prøver likevel.

Det har vært noen tidligere henvisninger her til profesjonaliseringen av samfunnet. Før var omsorg for andre ansett for noe man skulle ha et kall for å gjøre, og lønna gjenspeilte det. Sykepleiere, hjelpepleiere, lærerinner; kvinner jobbet deltid ved siden av omsorgspliktene i hjemmet, og det passet seg ikke å kreve høyere lønn eller anstendige arbeidsforhold for disse oppgavene. Politikk var dugnadsarbeid, og det var en ære å få ansvaret.

I dag er alt dette mer eller mindre profesjonalisert, og blir verdsatt økonomisk (i større eller mindre grad). Men holdningene henger igjen. Jeg merker det på meg selv, og jeg merker det isamfunnsdebatten. Og det jeg lurer på er om profesjonaliseringen er negativ eller positiv, og hvor langt den bør dras.

Høyresiden roper opp om at politikerne må ha høy lønn, slik at man får de flinkeste til å stille til valg. Jeg kjenner at jeg steiler når jeg hører argumentet, fordi jeg innerst inne ser på politikk som et verv som man bør gjøre av sitt gode hjerte.

På den andre siden stusser jeg over at fosterforeldre ikke skal lønnes for jobben. Hele systemet rundt normale fosterplasseringer går ut på at man ikke skal tjene på det; det skal ikke være hovedinntektskilden til familien, man får utgiftsdekning og en liten godtgjørelse som skal dekke inntektstap men mange opplever å gå i minus, og motivasjonen skal ikke være økonomi men et ønske om å bidra til samfunnet. Det merkes også svært tydelig i diskusjoner på nettfora, debattanter legger fram skrekkhistorier om folk som de mener har tjent seg rike på å være fosterforeldre, og konsensusen er at slik skal det ikke være, den oppgaven skal man gjøre av sitt gode hjerte.

Henger lønn og motivasjon entydig sammen? Utelukker de hverandre? Hvorfor er det så mange som mener at politikere vil gjøre en bedre innsats med høy lønn, mens fosterforeldre vil gjøre en dårligere innsats om de får høy lønn?

__________________
Litjtausa 06. Lille skatt 07
gajamor er ikke aktiv   Svar med sitat
 


Innleggsregler
Du kan ikke starte nye tråder
Du kan ikke skrive svar
Du kan ikke laste opp vedlegg
Du kan ikke endre dine innlegg

BB code is
[IMG] kode er
HTML kode er Av
Bytt forum


Alle klokkeslett er GMT +2. Klokken er nå 00:18.


Powered by vBulletin
Copyright ©2000 - 2024, Jelsoft Enterprises Ltd.
Norsk: Lavkarbo.no | Selvrealisering.no
©2006 - 2015, Foreldreportalen.no