Kjæledyrtråden

[Fibi]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

En hund er som et barn, føler jeg. Man glemmer dem aldri.

Helt sant.

Jeg hadde en "lillebror" som het Guinness ( ) også en stund. En Dverg Shcnauser (klarer aldri å stave det riktig ), sort og hvit i fargen. Men han var så nervøs av seg, og avhengig av å ha folk rundt seg hele tiden, at foreldrene mine ble nødt for å omplassere ham. Han "straffet" foreldrene mine med å bæsje på gulvet med en gang de forlot huset, enten det var for å gå i butikken, eller for å gå på jobb. Han var også ganske "blånn". (Bjeffet like mye av mamma i gangen som han gjorde av fremmede. Klarte ikke høre forskjell. Løp rett på vinduer, vegger osv. ) Han var ikke helt "som han skulle være" i følge rasestandarden. Men i ettertid har vi hørt det samme fra andre som har kjøpt hund fra samme oppdretter...

Nå er pappa litt gira på Irsk Setter. Mamma sier bastant nei, men det sa hun før de fikk Nappo, og før de fikk Guinness også. Jeg gir det et år, jeg...