God kommentar om selvskapt tidsklemme

[celebelen]

Alt med måte. Det er stor forskjell på å la tiåringen reise med buss alene til trening, og å aldri stille opp på noe.

Av og til lurer jeg på om vi foreldre er for lite flinke til å spørre hverandre om å samarbeide. Ville går på allidrett sammen med tre av guttene i barnehagen. To av dem bor knapt fem minutter fra oss, den tredje i samme avstand annenhver uke. Likevel er det veldig ofte at vi kjører ned i hver vår bil. Greit nok, det krever litt planlegging siden de fortsatt bruker bilseter, men det er jo fullt mulig å få med et barn til. Ikke har de behov for å ha sin egen mamma eller pappa på gangen, heller.

Jeg vil være en mamma som deltar. Ikke på alt av trening og øvelser, men som tar en del av organisering og kakebaking, og dukker opp for å være Stolt Mamma på oppvisninger/konkurranser/hva det nå blir. Selv om jeg kanskje ikke var overbegeistret da mamma kom og så meg danse på ungdomsklubben da jeg var 15, setter jeg pris på det nå. Og jeg har hørt fra venner at de syntes jeg var heldig som hadde en mamma som hadde tid til å møte opp.