Kjønn som gruppe

[Blå]

Jeg sympatiserer sterkt med Frøy med den rare svigerfamilien kjenner jeg. Mer enn to minutter kan jeg ikke snakke om klesvask.

Jeg har ingen problemer med å se at der er synlige kjønnsforskjeller dersom man ser alle kvinner som gruppe og alle menn som gruppe. Men problemet er at vi er ikke alle kvinner, eller alle menn, og hele poenget med å skape et likestilt samfunn er at vi skal få lov til å være oss selv, som individer.

Jeg var blant dem som ble provosert av biltematråden. Jeg orket bare ikke begynne å skrive noe i den. Og problemet var at den uttrykte en typisk forventning "Du er kvinne, du må oppføre deg eller føle på en bestemt måte, på grunn av det". Jeg har lyst til å mene at mine valg er de jeg gjør på grunn av den jeg er. Ikke fordi jeg er kvinne. Det at jeg er kvinne er selvsagt en del av det jeg er, og jeg har jo allerede i en annen tråd i dag innrømmet at jeg er preget av en "kjønnsrolledominert" oppvekst. Men jeg er mye annet enn mitt kjønn og det er det som er poenget. Jeg oppdrar to døtre i en verden som jeg oppfatter som skummelt kjønnsdelt og jeg synes at det er vanskelig. Jeg klarte å vise dem at to rosa prinsesser kunne gjøre alt de ville her i verden da de var små. Jeg håper at jeg skal klare å lære dem at to lange slanke blondiner også kan gjøre alt de vil her i verden og at deres kjønn og utseende ikke skal være en begrensing eller sette dem i noen bås.

Og så er jeg veldig enig med Katta. Jeg oppfatter at de som får barn av ulikt kjønn i mye større grad legger ansvaret på alle ulikheter mellom barnene på kjønnet. Jeg har to ekstremt ulike jenter og ser godt at dersom en av dem hadde vært gutt så kunne jeg forklart ulikhetene med kjønn. Men siden jeg ikke kan det er det mye lettere å forklare dem med at de bare er veldig ulike.