Leserinnlegg om en "småbarnsfar som hater barn"

[Lenam]

Jeg var heller ikkesærlig glad i barn, men min førstfødde planla seg selv og snudde opp ned på hele min tilværelse. Jeg opplevde vel å være litt som han i innlegget. Jeg snappa fort ut av babyrosahappysnappybobla da, når permisjonen min var over etter 10 måneder var jeg veeeeldig lei av bleiepjatt og genereltbarnesnakk. Så lei at når jeg ble gravid med minstemann så grein jeg mine modige tårer fordi jeg a) ikke trodde jeg skulle kunne bli så glad i enda et lite menneske og b) jeg fikk angst av tanken på enda en permisjon