Sommeroppbevaring av barn

[Tallulah]

Aftenposten har en utrolig teit artikkel om sommeraktivteter for barn i dag. Fulgt av enda teitere kommentarer fra leserne:

Sitat:

Min familie har alltid bestått av individer med et minstemonn av ærefølelse. Derfor har vi aldri skaffet oss barn uten at hensikten har vært å bruke mye tid på dem. Derfor har vi alltid sagt nei til barnehage, førskole og obligatorisk skole.

Jeg reagerer på vinklingen av artikkelen. Oppbevaring? I Oslo har man massevis har gratis, pedagogiske sommerskolekurs osm dekker tre uker av sommerferien. DogA har sommerleir for barn som er opptatt av design og arkitektur. Det finnes friidrettsommerskole, forskerfabrikksommerskole og what not, til varierende priser.

Også vinkler de det som det er oppbevaring og nærmest kjipt for ungene? I tillegg trekker de ut et sitat fra en forsker i ingressen som slett ikke viser seg å være det det ser ut som lenger ned i teksten:

Ingress:

Sitat:

- Frykter foreldre betaler dyrt for noe barna egentlig ikke har lyst til å være med på, sier forbrukerøkonom.

Litt lenger ned:

Sitat:

Sandmæl i DNB frykter også at en ganske stor andel foreldre betaler dyrt for noe som barna egentlig ikke har lyst til å være med på.

- Tenk på hva barna dine liker og ikke liker. Hvis datteren din ikke liker ballspill, så ikke meld henne på fotball- eller håndballskole bare fordi mange andre skal delta på det, sier Sandmæl.
- Ballspill seks timer om dagen kan være er mareritt for de som ikke mestrer eller liker det.

Eh ja, selvsagt.

http://www.aftenposten.no/familie-og...l#.UcQtHevE5T5

Lurer på om Aftenposten skrev samme dusteartikkel da ungene ble sendt på Hudøy hele sommeren.

STILLESTE GUTT PÅ SOVESAL 1 Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen [Manus]
Husker du den gangen da vi gikk på folkeskolen, da sommer'n det var feriekoloni?
Vi møtte opp på Møllergata, fikk en lapp rundt halsen med navnet og hvor lenge vi sku' bli.
Opptil åtte uker var vårt tilbud fra Kommunen.
Og selvsagt måtte vi bli tida ut.
Så sto vi der og stamma mens vi tok farvel med mamma.
Den enste jeg kjent der var Knut.

På Møllergata skole ble vi telt og delt i grupper, som marsjerte ned til Østban' for å dra.
Jeg følte meg litt ensom da jeg så at Knut ble borte.
En kompis hadde vært så fint å ha.
Det var ingen som jeg kjente da jeg kom om bord i toget.
Så jeg satt der uten noen ting å si.
Med trill rund skalle som var klipt en gang for alle på vei til sommer'ns feriekoloni.
Ingen visste hvor vi skulle.
Noen gjetta og funderte.
Noen hadde vært på mange plasser før.
Det var Brusetkollen, Eilert Sundt og Wergeland Og Tangen og visstnok flere steder lenger sør.
Jeg kikka ut av toget det ble slutt på hus og gater.
Det var trær og vann og grønt og sikkert bra.
Jeg satt der nokså stille, for jeg syn's det var litt ille å bli sendt av gårde hjemmefra.

Omsider var vi framme på ord'ntlig bondelandet.
Og en kraftig voksen stemme ropte: "Hør!"
Så kom det fram en mann som kalte seg for "onkel", - men ingen av oss kjente'n ifra før...
"Det var på Capri jeg så henne komme!" sang onkel.
Og etter'n to og to marsjerte vi.
Kan tro vi var et syn: førti gutter ifra by'n på vei til orn'tlig feriekoloni.

Jeg skulle vel fortelle noe spennende som skjedde.
Men stort sett var det fotball og mat.
Men jeg husker nokså godt at vi reiste hjem igjen.
Og mamma fikk se sommer'ns resultat.
Jeg hadde lang fin lugg og fine bollekinner.
Hadde vrikka foten som seg hør og bør.
Hadde fått no'n nye venner.
Hadde felt no'n flere tenner.
Men ellers var jeg akkurat som før.

Det er lagd så mange sanger om å ha det gøy på landet.
Denne handla om å lengte hjem.
jeg husker noen kuer,- kanskje enda flere fluer!
Men det va'kke noe spennende med dem.
Nå mange år etter kan jeg kikke opp på veggen, på et minne som jeg ennå har igjen.
Diplomet som jeg fikk har en enkel symbolikk:
-STILLESTE GUTT PÅ SOVESAL 1-