Opplys meg: ridning

[C.D]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

En positiv bonus, som jeg ikke hadde tenkt på før hestehobbyen, er at det ble litt mer tak i jenta vår. Lille kroppen skal styre et stort dyr, bestemme og å ta et skikkelig arbeidstak i stallen, samt lære seg at noen er totalt hjelpeløs om du ikke møter og gjør jobben din. Å drive med hest tror jeg for mange er et pluss på det punktet, i tillegg til selve ridningen. Det bygger selvtillit og gode vaner.

Opprinnelig lagt inn av Hillary, her.

Og jeg mener at det slett ikke trenger å ta så mye tid eller penger. Det er alt hva man gjør det til. Jenta mi red en gang pr uke og av og til var hun der på lørdagene for å hjelpe til, men da kostet det ingenting. Utstyr trengte hun heller ikke selv men det kom litt etter litt.

Opprinnelig lagt inn av Matilda, her.

Å begynne å ri er det lureste jeg har gjort noen gang. Åra på barneskolen var tøffe. Jeg begynte å ri da jeg var 12, og det ga meg mestringfølelse, lærte meg å ta ansvar, det gjorde meg tøffere og holdt meg fysisk aktiv, til tross for at jeg inderlig hatet fysisk aktivitet etter mange år med vonde gymtimer.

Foreldrene mine var skeptiske, siden jeg først hadde begynt på ridekurs som seksåring, men slutta etter få uker fordi jeg falt av hesten og blei redd. De hadde ikke god råd, og en bortkasta kursavgift svidde ganske mye, vil jeg tro. Jeg fant meg aldri til rette med noen annen aktivitet, og fikk en ny sjanse. Det veit jeg foreldrene mine er glade for i dag. De hadde ikke mye bedre råd da jeg var 12, men jeg holdt nå på med hest i sju år uten å betale stort mer enn det det kosta å gå på kurs. Etter et år eller to var både jeg og søstra mi riktignok blitt fast inventar i stallen, men vi hang jo bare rundt og hjalp til, det kosta ikke noe. De fleste gikk bare på kurs en gang i uka, og en del var kanskje en kveld eller to innom i tillegg. Vi som var der mye, fikk lønn for det etter hvert: Vi hjalp til med alt vi fikk mulighet til, og et par av mine foreldres venner kommenterte at de syntes det liknet utnytting, husker jeg, men det ga oss fordeler. Da jeg var 14 var jeg blitt hestepasser for rideskolesjefen, og fikk gradvis mer ansvar. Som 16-17-åring visste jeg mye om det daglige arbeidet i en stall, hadde stallvakter (betalt), var med rundt på stevner, fikk ha ansvar for verdifulle hester mens eierene var borte - og jeg betalte ikke lenger ei krone, siden hun jeg var hestepasser for dekka ridekurset mitt som kompensasjon. Ja, vi jobba en god del, men jeg vokste så utrolig mye på det ansvaret. Man kan bli en god rytter uten å ha egen hest eller ha hest på for (altså betale de løpende utgiftene for dermed å bruke en annens hest som sin egen), dersom man viser at man er til å stole på. Da får man etter hvert ri andres hester.

Man risikerer muligens at det går en del tid, dersom ridning og stallarbeid virkelig slår an, men det blir ikke dyrere enn man gjør det til. Og den erfaringa man plukker opp på veien har overføringsverdi i massevis. Bare les lenka til Floksa!

Min erfaring er som i disse innleggene, i forhold til mellomste som nå er 18 år.
Hun har fått enormt mye tilbake i forhold til selvtillit, mestring og fysisk aktivitet, samt gode venner i både andre hestejenter og hestene

Vi har ikke hatt mere utgifter enn kursene hun har gått på, samt rideklær. Etterhvert som hun ble mere kjent med hestefolket og blitt hestevant, har hun flere hester hun steller og rir- for å hjelpe eierne.
Dette er vel på lik linje med å ha hest på fòr, men vi har ikke råd til den utgiften- og da vil de ha henne til hjelp likevel.

Det er fantastisk mange fordeler med å være hestejente/gutt- og det trenger ikke koste mange tusen pr.måned. Man må ikke stille til stevne og konkurranse.