Abort og reservasjonsrett og å selge sjela si og sånn

[Guava]

I forhold til henvisning til abort tenker jeg at det ikke nødvendigvis er så mye bedre for kvinnene som møter fastlegen at fastlegen må henvise på tross av sin overbevisning. Dersom en lege er veldig sterkt i mot abort er det på små steder gjerne noe man vet om eller har en anelse om. Kanskje det er like greit om pasienten i utgangspunktet vises videre til en annen. Nå blir det den ganske abortmotstanderen som også skal stå for veiledningen. En god del leger som er prinsipielt i mot abort velger å henvise fordi de vil beholde muligheten til å veilede.
Det er ingen som kan nekte en lege å flagge sitt synspunkt på privaten.

Jeg mener at henvisningsproblematikken for abort kanskje burde blitt sett på i det hele tatt. Trenger man at fastleger henviser til abort i grunnen? Om en kvinne pr i dag ønsker abort trenger hun ikke å gå veien om fastlegen selv om det kanskje står slik på papiret. Hvorfor kan ikke kvinner oppsøke fastlege for sjekk og evt bestille time på sykehuset?

Når det gjelder assistert befruktning og prevensjon synes jeg ikke det skal være reservasjonsrett.

Abortloven er her og jeg tror i praksis ikke reservasjonsretten mot henvisning er en stor sak annet enn prinsippet. Jeg er litt i tvil om det er en god løsning om de mest innbitte motstanderne skal være dem som tar i mot abortsøkende kvinner.
Nøytralitet finnes ikke og spørsmålet handler mer om hvem det er som skal veilede enn om underskriftens betydning tenker jeg.

Jeg tror ikke leger kommer til å slutte i protest om reservasjonsretten ikke går gjennom. Det vil ende opp med at de få dette gjelder kommer til å ta i mot pasientene sine og henvise dem videre. Det er jeg ganske sikker på.