Abort og reservasjonsrett og å selge sjela si og sånn

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Fastlegene er ansatt som leger. Leger er pr def ikke ansatt for behandle sykdom , ikke å ta liv. Det er vel det reservasjonsrettforkjemperne snakker om.

Fastleger er ikke maskiner, og veiledningen som gis til gravide er veldig ofte farget av legens synspunkter. Kvinner forteller om fastleger som sier at "eneste fornuftige løsning er abort", " det er jo fort gjort og at det skal være et vanskelig valg er bare en kulturskapt myte". Dette har jeg hørt fra kvinner som på tross av at de har vært bestemte på abort har ønsket at de hadde blitt tatt på alvor. De har ikke blitt sett, hørt eller forstått og legen har bagatellisert.
At en veiledning vil være annerledes og at spørsmålene man stiller vil være annerledes fra en person som mener at abort er å ta liv og en person som mener at det er like bagatellmessig som å trekke ei tann er ikke rart.
Fastleger har denne veiledningen som en bitteliten del av en stor praksis og er ikke trenet i dette og bruker heller ikke sitt fag direkte inn i denne oppgaven. At det er sosionom på sykehus og ikke gynekolog sier også noe om dette.

Som sagt så skulle jeg som abortmotstander ønske at reservasjonslegene hadde droppet reservasjonen og heller fokusert på å gi god veiledning innenfor det som er akseptabelt og lovlig. Jeg skulle også ønske at en del av legene som bagatelliserer abortsøkende kvinners valg kunne lære seg bedre veiledning.
Jeg tror ikke det er realistisk. Jeg tror fastlegene har for stort spekter i oppgaver til å bli gode på akkurat det. Å utruste sykehusene til å bli bedre mottak for abortsøkende kvinner tror jeg vil være det aller beste og sikre både veiledning og kvinnens valg på en bedre måte.

Dette er jeg 100% enig i - og tenker at det burde være veien å gå at kvinnene kan henvende seg direkte til sykehuset både for veiledning og for å få utført selve inngrepet.

Men jeg klarer faktisk ikke å forstå eller akseptere at det skal være bedre for en leges samvittighet å be kollegaen sende henvisning enn å sende en selv.