Dette med hvor privat hagen er

[Røverdatter]

I lys av Arkens tråd om damen og barnet som brukte huska i hagen deres, så slo det meg at veldig mange reagerer på at det er en forferdelig frekk ting å gjøre. Jeg ville absolutt aldri gjort noe sånt selv, men jeg ville heller ikke klart å føle den helt store opphisselsen over at noen husket på vår huske hvis vi ikke var ute.

Jeg husker veldig godt hvor uglesett et par eldre grinebitere i nabolaget var, og hvordan vi var livredde for at de skulle se at vi gikk to millimeter over tomtegrensen deres for å hente en ball, eller løp igjennom hagen deres fordi det var raskeste vei til en venninne etc. Som barn trodde jeg de skulle drepe meg, og som voksen så syns jeg de overdrev sinnet sitt og reaksjonen sin voldsomt. Jeg hadde hatt dårlig samvittighet resten av livet om jeg hadde skremt vettet av en tynn, fregnete femåring som skulle hente ballen sin.

Så jeg lurer litt på, hvorfor er det slik at vi føler oss krenket på noe vis om noen skulle våge seg inn i vår hage? Og da mener jeg ikke en gjeng ukjente mennesker som tar seg til rette og spiser av frukttrærne eller lager masse bråk mens man spiser middag. Men for eksempel at hagen ligger sånn til at den er en fin snarvei, eller at noen nabobarn leker der etc. Altså ting som vanligvis er innenfor akseptabel oppførsel, men som blir uakseptabelt i det det innebærer å gå ubedt inn i andre hager. Hvorfor blir noen så opphisset over det? Er det følelsen av privat eiendomsrett som er så sterk eller hva?