«Samfunnet forventer det perfekte, og at vi fjerner barn som er annerledes»

[Vianne Rocher]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg hører aldri at noen ønsker seg en gutt. Det er liksom akseptert å ønske seg en jente, men ikke en gutt.

Jeg har (høylydt) ønsket meg gutter begge gangene. Flaks hadde jeg også. Jeg er en raring . Men jeg ser hva du mener. Det er en liten trend å ønske seg jente(r) fremfor gutter, det er liksom litt mer stas med dem. Og har man bare gutter, må man jo få nummer 3 (eller 4 eller 5) for å "prøve på jenta". Dem om det.

Det er meget mulig at jeg vanker i et veldig inkluderende og medmenneskelig miljø (pappa var jo vernepleier en gang i tiden, så jeg er godt oppdratt rundt dette temaet), men jeg synes ikke samfunnets holdninger til enkeltmennesker med "annerledeshet" er slik som du beskriver i HI. Jeg tror de aller, aller fleste mener at mennesker med funksjonshemming har en verdi og et menneskeverd på linje med funksjonsfriske. Og jeg har aldri i mitt liv hørt noen mene at de ikke har livets rett eller er mindre verd fordi de aldri kan bli produktive borgere. De finnes sikkert altså, i samme miljø som annet brungrums. Men som Gaia m.fl. påpeker her er det jo en systemsvikt av dimensjoner når det kommer til tilrettelegging for at disse menneskene skal ha et likeverdig tilbud som alle oss funksjonsfriske. Og det blir en kamp for å få tilrettelegging og avlastning osv. Og det er jo også en slags holdning, tenker jeg. En holdning om at om man velger å få disse barna, så får foreldrene selv gjøre jobben med å tilrettelegge best mulig. Og det er jo fryktelug synd.

Jeg har hatt tidlig UL i begge svangerskapene mine (nå viste det seg at siste svangerskaps tidlige UL i uke 8 var i uke 18 da, men læll ). Det har vært flere grunner til at jeg ønsker det, men en av grunnene er jo og avdekke om det var "noe". Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort om det hadde vist seg at det var noe galt med fosteret, men jeg vet at jeg ville vite det.