Når treningen tar overhånd
Jeg er litt bekymret for min mann på 51 år. Han startet for 10 år siden å sykle og da tenkte jeg dette ville bli en positiv hobby. Men, i dag er han over 50 og trener på sykkelen hver dag. Om vinteren sitter han inne på rulle.
Nå seiler hans 11 birkenritt opp og det er det store målet hvert år. Selvsagt blir det kjøpt inn ny sykkel på våren som er månedlig inne til service.
I går var han på tur med noen kompiser og syklet i 6 timer, med en app som han sjekker etterpå er tilfredstillelsen stor over å se nye rekorder på strekninger.
I dag ønsket jeg å sykle meg en tur, jeg anser meg selv som sporty , men trives i et tempo hvor ikke anstrengelsespusten tar helt overhånd. Solskinn og fint var det når vi dro ut. Etter en stund ligger han langt foran. Det som sårer meg er at han mener at jeg sykler sakte for å irritere han. Han har hele tiden forslag til ruter å sykle som er ekstreme for meg. Men, i dag sto jeg litt på mitt og ønsket en dagstur rundt på fjellet. Så kommer vi til en bomveg, men en sti rundt.
Når jeg foreslår at vinkan trille syklene de 500 meterne før veien fortsetter blir han irritert. For om vi hadde valgt hans foreslåtte løype ville vi kommet raskere frem og jeg hadde kanskje klart å få opp tempo.
Alt dreier seg om at han skal komme i toppform, utstyr, måltider, drikkemiksturer mm. Jeg ble sint og fortalte han at 'en dag kunne vel være forbeholdt meg?
Han svarer: spør om jeg vil ha skilsmisse ..
Jeg spør og han svarer ja og sykler fra meg.
Dette er altså etter 30 års ekteskap..
Takk for Birken og mellomledere som ikke er gode nok før de har 15 merker.
Nå dro han på jobb, sa bare noe oppgulp om at jeg er syk (jeg har nemlig lavt stoffskifte som jeg holder stort sett i sjakk)
Hadde vært interessant å høre fra noen andre pårørende av disse Birken gutta..
|