"Å komme seg opp av sofaen"

[Divine]

I forbindelse med Astrid Uhrenholdt Jacobsens "oppgjør med slanketrendene", sa hun noe som jeg alltid blir litt matt av å høre, nemlig "Mosjon kan være å gå turer, bruke kroppen, det som handler om alt bortsett fra å sitte i sofaen". Nå sier hun jo ikke noe galt her, men jeg hang meg opp i det med sofaen. For det får vi jo alltid høre: Kom deg opp av sofaen!

Jeg skjønner argumentet med at det er lite trening man kan gjøre i sofaen, men hvorfor er det blitt status å ikke ha tid til å sette seg ned litt?

Venninna mi og jeg har en sånn "tullehyttebok" der vi imiterer flosklene til friskusfaren hennes: "Ja, i dag kom vi oss opp i rett tid" og ikke minst "I dag har vi jaggu ikke sittet mye nedpå." Er det for lite protestantisk med sofatid?

Jeg sitter ganske mye i sofaen. Jeg er helt avhengig av å lande litt hver kveld og rett og slett ha sofatid. Gjerne med en tv-serie eller Wordfeud/forum og noe mat/snakcs og bare sløøøøve. I helgene kan jeg finne på å legge meg på sofaen og sove litt midt på lyse dagen. Deilig! Skikkelig terapi. Jeg tror denne selvpålagte sofaslitingen min er med på å redde meg fra mye stress og påfølgende helseplager.

Hva tenker dere forumfolk? Er det "tapersk" med sofatid? Har dere sofatid, men føler dere ikke burde? Eller verdsetter dere sofaen like mye som meg?