Hva ER det med disse kronikkene?

[Tallulah]

Den siste uka har jeg lest to utrolig rare kronikker i Dagbladet som får meg til å sitte igjen helt HÆ?

Den første er denne:
Sushigenerasjonen

Sitat:

Noen slappe små fiskebiter og litt kokt ris er dyttet inn i litt sjøgress og vips så har vi nok et produkt som tar kosen fra oss. Hånd i hånd med jenter i tights, som på død og liv skal vise hvor sporty de er enten de trener eller ikke, stiger denne overprisede stiklingen frem.

Hva skjedde med jenten som overrasket deg med en saftig god biff med fløtepoteter og bearnaisesaus en fredagskveld?

Sitat:

At vi skal ha fokus på å spise sunnere og komme oss ut å misjonere litt er jeg helt enig i, men at en smålubben frekk liten fjortis skal slå pølsen min ut av hende på meg i det hun smålunter forbi meg i sin nyervervede tights, det blir å dra det litt for langt.

Så kom denne som et svar:
Gult stivna vann

Sitat:

Og det er lett å si seg enig i premisset: samfunnet ER i ferd med å ramle sammen under vekten av jenter i tights som spyr opp halvfordøyde biter rå fisk og løper frenetisk på en eldrevet mølle til lyden av teknomusikk fra Afrikas minst gjestmilde hovedstadsghettoer.

Altså, den første kronikken er ekstremt dårlig skrevet, den er sutrete og veldig kvinne- (eller jente-)fiendtlig. Hvis man skal kritisere nordmenns nye matvaner, hvorfor må man gjøre det ved å rakke ned på jenter?

Så kommer svarkronikken. Hårfint bedre skrevet, mikroskopisk bedre grep om ironi, men kvinneforakten fortsetter i et litt sånn høhø-kameratslig dult om at første kronikkforfatter har rett i det med jentene, men feil i alt annet.

Hvorfor aksepteres dette? Hvorfor er terskelen for å få publisert en kronikk så ekstremt myelavere på nettutgaven til avisene, enn i print?