Er det blitt "in" å være fattig?

[amo]

Vansklig innlegg å skrive, for jeg er redd for å bli oppfattet som en surmaget, gammel kjerring, men jeg lurer oppriktig.
Avisene flommer over av triste historier om hvor vondt mange har det nå i desember. Man klarer ikke å oppfylle barnas julegaveønsker og sliter med dette og ber om hjelp. De fleste klarer seg og hjulene går rundt, men vil så gjerne gi så mye. Mange enslige med barn som sier pengene ikke strekker til. Jeg tenker at de aller fleste av oss vet at julen kommer, og sparer vi en 100 lapp hver måned så trenger ikke det ødelegge økonomien, vi bruker vel mer enn det som kommer inn i desember de fleste av oss. Misforstå meg rett, jeg vet at det finns de som har behov for hjelp. Vi er selv med på et "God jul, lille venn-prosjekt", der de offentlige etatene i kommunen her tar seg av fordelingen.
Men hvordan er vi kommet der at forventningene til foreldrene er blitt så høye? Det er vi voksne som står frem, jeg tror helt ærlig ikke at de håpefulle har så store forventninger som media skaper? Hvor er det blitt av å sette tæring etter næring? Verden er urettferdig, men er det ikke viktigere å lære barna hvordan livet er? Må barna skjermest for enhver pris?