Antall barn frigitt i adopsjonssystemet

[Odelia]

Som Polyanna sier er det ikke alle land Norge har en adopsjonsavtale med, og dette skyldes flere forhold. Tidligere kunne man adoptere fra Russland, men det ble det slutt på fordi det manglet akkreditering fra 2006 av (om jeg ikke husker helt feil). Ellers ble det jobbet med en avtale med bl.a. Ukraina, men heller ikke her lyktes man å få i stand en god nok avtale som holder den standard man krever for å gjennomføre adopsjoner.

Norge blir heller ikke prioritert som mottaksland av enkelte land (som f. eks. Kina), og dermed blir det frigjort langt færre barn for adopsjon til norske adoptanter enn det finnes søkere. Med andre ord er det ikke "bare å adoptere" fordi dette nå er blitt en prosess som for mange vil ta årevis, og med et høyst usikkert utfall fordi man risikerer å bikke den øvre aldersgrensen innen tildeling.

Når det er sagt tenker jeg at adopsjon vs biologiske barn er to ulike saker hvor man ikke nødvendigvis er klare for det ene om man velger det andre, og dette er et såpass følelsesladet og privat tema at jeg tenker ingen andre har noe med å mene hva som blir riktig for andre å gjøre.

Det finnes helt klart mange, mange barn som kunne trenge både et nytt hjem, nye foreldre og/eller hjelp på andre måter, men det blir for enkelt å si at alle heller burde adoptere fremfor å få biologiske barn, for det hadde jo ikke løst problemene. Da må man heller gå aktivt inn for å bedre bistandsarbeidet, melde seg som fosterforeldre (for fosterbarn som står klare til å flytte til et nytt hjem mangler det i alle fall ikke på, dessverre) eller gjøre en innsats på annet vis enn å lire av seg utenkelige, og usmakelige kommentarer som undergraver situasjonene både de som adopterer, de som arbeider for å legge tilrette for adopsjon og barna som lider.