Med utgangspunkt i Roma: Amalfi? Toscana? Elba? Chianti? Eller?

[Retz]

Jeg dro alene til Amalfi for et par år siden for å gå i fjellene, og forelsket meg i det meste. Dette var siste uka i april, så turistsesongen var ikke startet opp for alvor, men det var godt og varmt. Basen min var et pensjonat i Amalfi by, - jeg reise very low budget - et lite loftsrom med utsikt over røde tak, av-og-på wifi og med kjøleskap. Derfra dro jeg hver dag - bortsett fra én hvor jeg tok båten til Positano - opp i fjellene. Først innom bakeren og kjøpe brød, så til den lille butikken og kjøpe parmesan, oliven og italiensk salami. Finnes ikke noe bedre niste!

Jeg vandret rundt oppi fjellene over Amalfi, ofte uten å treffe på et eneste menneske. Helt til jeg kom til neste lille landsby, da ble det gjerne en is og en espresso på piazzaen og litt prat med innehaveren av baren. Hver lille landsby hadde drikkefontener lett tilgjengelig, på piazzaen, ved kirka osv. Bare å fylle vannflaska med friskt, kaldt vann. Og så vandret jeg videre oppover. Gjennom skyggefull skog med små overraskende fossefall, og gamle steintrapper hvor det myldret av firfisler. Innimellom ut av skogen hvor utsikten nedover var fantastisk over alle terrassene med sitroner. Som forresten var modne og ble plukket allerede i april. Stopp ved neste landsby for å fylle opp vannflaska og prate litt. Spise niste på kirkemuren, på en stein i skogen sammen med firfislene eller finne et egnet utsiktsted.

Utenfor Ravenna kom jeg over et lite Limoncellobrenneri. Jeg ble nesten en time og pratet med eieren og smakte Limoncello. Smakte masse. Etterpå var det bare å roe helt ned på piazzaen med to-tre espresso mens jeg ventet på at beina skulle bli stødige nok til å takle stien og de par tusen trappetrinna ned til Atrani og videre til Amalfi. Et par dager etter tok jeg sekken på rygget og "klatret" opp til brenneriet igjen. Tre litre, per favore! Pluss den lille flaska der til å ha på rommet mens jeg er her. Sekken var betraktelig tyngre nedover enn oppover. Jeg var også innom et keramikkverksted og kjøpte et bittelite beger til det som skulle bli min(e) daglige Limoncellotår(er). Vel, etter et par gangers bruk ble det pakket ned, og jeg supte i stedet i meg denne gudedrikken rett fra flaska.

Det var god plass på stranda i Amalfi, men jeg gikk bare nedom etter fjellturene for å få meg en forfriskende slush a la limone. Sene ettermiddagtimer ble helst tilbrakt på piazzaen foran domen med en espresso og et kakestykke. De to siste dagene kom det ekstra espresso på bordet mitt. Gratis og servert med et smil.

Alene, litt utenom turistsesongen, ikke så veldig badeinteressert, leve enkelt og avslappende, minimalt med farting og sightseeng. Nydelig opplevelse!