Å velge en partner med lik bakgrunn

[Toffskij]

Meh, denne diskusjonen er så full av stråmenn! Her er noen.

Den enkle tømmerhoggeren som har lest Proust fra ende til annen, sikkert på fransk.
Den livsfjerne akademikeren som ikke har noen referanser som er gjenkjennelige for andre.
Den høyt utdannede karrierekvinnen som gnir inn hos andre at deres utdannelse ikke er tilfredsstillende.

Osv.



(Nå fikk jeg lyst til å lese Sayers’ Murder Must Advertise om igjen:

Sitat:

“If you ask me,” said Miss Rossiter, “I don't think this business of mixing the University people with the other sort works very well. With the Oxford and Cambridge lot it's all give-and-take and bad language, but the others don't seem to fit in with it. They always think they're being sneered at.”

“It's Ingleby upsets them. He never takes anything seriously.”

“None of them do,” said Miss Rossiter, putting an unerring and experienced finger on the point of friction. “It's all a game to them, and with Copley and Willis it's all deadly serious. When Willis starts on metaphysics, Ingleby recites limericks.”

Det er jo langt på vei samme friksjon vi ser her, noe som jo er fascinerende, siden vi snakker engelsk klassekamp på 1930-tallet i sitatet.)