Hvor stor glede har du hatt av at du lærte fremmedspråk i skolen?

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Og en beslektet ting (og en av mine kjepphester): Jeg tror det er grunnleggende sunt og nyttig å ha prøvd seg på å være den som snakker et fremmed språk dårlig (og dermed bli «dum» og «kjedelig»), og å forstå hvor mye arbeid det egentlig er å tilegne seg gode nok språkkunnskaper til å fungere godt i et samfunn.

Ja! Jeg skjønte ikke hvor "nybegynner" jeg var i engelsk før jeg skulle studere i England. Da hadde jeg hatt fire år med mest lærebøker på engelsk, men kunne likevel bli stående helt blank i ganske normale samtaler. (Husker fortsatt med knute i magen da veilederen min sa "and if you have any inquiries, you may ask..." og jeg ikke ANTE hva han snakket om... )

Og generelt den følelsen av å ha en klar og god og smart tanke jeg ville formidle, og så ikke få ut annet enn stupid, enkel stotring.


Og så er jeg enig med Esme. Da eldste her valgte fremmedspråk så var han uvanlig bestemt på at set skulle være tysk, og da la ikke vi noen føringer eller prøvde å påvirke. Og jommen, tyskboka var den eneste han insisterte på å ta med på juleferie!