Følelsen av fattigdom

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Men jeg syns det skal være lov for fattige alenemødre å ikke alltid greie å ta de absolutt beste valgene, alltid, bare fordi vi forventer mer av fattige. Hun burde jo helt klart latt være å ha trøbbel i ungdomstiden slik at hun ikke droppet ut av alle utdannelser, hun burde selvfølgelig latt være å få barn før hun hadde mann og utdannelse, og hun burde sikkert tenkt at det var bedre å være fattig blant fattige. Men så ble det ikke sånn. Jeg forstår valget hennes om å flytte til Nordstrand slik at sønnen fikk kort vei til skolen, og jeg forstår begrunnelsen og ønsket om å bo i et ressursterkt område. Jeg forstår også at man ikke alltid kan forutse at det var et dårlig valg.

Jeg opplever henne som relativt sutrende i artikkelen i Aftenposten, og jeg skjønner ekstremt godt følelsen. Men hvis dette var så fælt, så skjønner jeg ikke hvorfor hun ikke tar konsekvensen av det? Det er jo ikke sånn at hun stod helt uten valg.