Etisk - skulle man latt være?

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Problemene begynte selvfølgelig lenge før spiseforstyrrelsene. Jeg regner med at SMS er gjengitt ordrett i artikkelen: overhører (en jentes navn, red.anm.) i garderoben som sier Angelica kommer for sent. Jeg ble rasende. Den frekke ungen! Jeg sa til henne at for det første kom vi ikke for sent, for det andre kommer hun sent selv, for det tredje måtte vi vente på noen. Og det er lumpent å si sånt! Den ungen irriterer meg sånn.

Jeg må si at beskrevet oppførsel fra mor mht skolevei, lek og kommunikasjon med andre må ha gjort samspillet med barn og foreldre utfordrende for moren og barnet uten at reaksjoner nødvendigvis er mobbing.

Jeg sier ikke at hun er helt square, altså. Men jeg tror mange av oss har møtt sånne smågærne mødre, de som ikke klarer å forholde seg til at skatten ikke har det fantastisk hele tiden, de som er MITT BARN MITT BARN, hele tiden.

Å være forelder gjennom alvorlig sykdom krever ekstraordinære krefter og foreldrekompetanse. De fleste av oss slipper gudskjelov unna med å være bare sånn passe.