Hjernedøde surrogatmødre?

[Carrera]

Opprinnelig lagt inn av Timar, her.

Jeg syns jo det er himmelvid forskjell på organdonasjon og å bruke en hjernedød kropp som rugemaskin. Men hvorfor? I begge tilfeller vil det jo bare bli gjort hvis den snart døde har ønsket det selv og /eller pårørende ønsker det. Det å donere organer er også en tjeneste som det i et fritt marked antagelig ville kunne blitt betalt mange penger i kompensasjon for.

For min del tror jeg motstanden skyldes flere faktorer
1. Det usannsynlige i at noen aktivt tar et slikt standpunkt (hvis jeg blir hjernedød så vil jeg bli surrogat for å hjelpe andre).
2. Det at det ikke er livsnødvendig på samme måte som organdonasjon og
3. Det at kroppen skal ligge der og bli tuklet med og brukt av andre mennesker, kanskje i årevis. Hva med avslutning og begravelse for de nærmeste?

For å kommentere dine punkter for min del:

1: hvorfor skal det være usannsynlig at noen tar et standpunkt til det, tenker jeg. Vi tar aktivt standpunkt, eller vi kan ta det, når det kommer til organdonasjon, så hvorfor ikke dette? Jeg er organdonoe, og jeg utelukker ikke at jeg kunne skrevet meg på en liste for dette, om jeg kunne hjulpet noen. Fortrinnsvis da med foreldrenes eget egg og sæd. MIne egg vil jeg helst donere mens jeg er i live. Tror jeg,
2: Nei, det er ikke livsnødvendig, men det er en enorm hjelp for mennesker som sliter. Jeg mener...det har vel vært forsket på å lage kunstig livmor for å ruge frem barn, men en levende kropp er det som funker. (og ja, kroppen lever selv om man er hjernedød)
3: Jeg velger å tro at det ikke er snakk om årsvis her, og at denne kvinnen blir en langtlevende rugemaskin. Her bør vel ting gå i normalt tempo, men unntak av forlengelse ved evt påbgynt ruging, og at maskinene slåes av når tiden uansett ville vært inne.