Kake på en helt vanlig tirsdag

Inagh · 04-07-07, 11:13

Min gamle far ringte tirsdag formiddag.
Vi hadde ordnet et par småting for ham -
nå lurte han på om vi var hjemme i kveldinga -
han ville gjerne få hentet tingene sine.
Joda - der var bare å komme, en gang etter kl 17.

"Skal jeg ta med noe til Storebror?"
Min gamle far er vill etter sitt nest yngte barnebarn -
han blir elegant snurret rundt enhver finger.

"Neida, Storebror har alt han trenger..."

Mamma tenker med et grøss på et overflodshorn av leker
som fyller stue og barnerom...
Storebror har mer enn nok.

"Jeg kan ta med litt godteri til ham, da!"
Min gamle far dør etter å skjemme bort guttungen -
litt godteri på en tirsdag er da vel helt greit, ikke sant!

"Eh... nei takk - du trenger ikke ta med noe."

"Ja - men da stikker jeg innom bakeren og tar med ei kake..."
Noe må min gamle far tydeligvis ha med,
og jeg gir opp - han får ta med seg ei kake da.
Jeg ser for meg ei formkake, litt brødaktig - ikke så halvgalt...

Noen timer senere står min gamle far på døra...
Han står på trappa vår og venter i høljeregnet -
heldigvis under tak, men det er surt og kaldt...
Vi kommer hjem 20 minutter over fem -
og ja - jeg hadde jo sagt vi var hjemme etter kl 17...

"Jeg tok med ei kake, jeg!"

Storebror hiver seg over kakeposen -
han hviner av fryd - og jeg skjønner hvorfor...

På en helt vanlig tirsdag blir det fest i heimen -
kaffe, saft - og ei diger marsipankake!

Et par timer enda seinere er Storebror i seng.
"Har morfar dratt hjem nå?"
"Ja, nå måtte morfar reise."

"Ja ja - da er festen slutt..."

Så en helt vanlig tirsdag kan -
med hjelp av ivrige morfedre -
bli en festdag med marsipankake...

Er det noe rart at Storebror
på dager da mamma og pappa bare er pyton -
høylydt erklærer at han ikke vil ha oss lenger...

Og når vi spør hvem som skal være mamma og pappa da...

Så kommer det kontant:

"Morfar og Lillian!"

Mot morfar, Lillian og et hav av herligheter
kommer en mamma og en pappa sørgelig til kort, ja.

04-07-07, 11:13	#1
Inagh Slumrende Ullteppe Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 26.918 Blogginnlegg: 35	Kake på en helt vanlig tirsdag Min gamle far ringte tirsdag formiddag. Vi hadde ordnet et par småting for ham - nå lurte han på om vi var hjemme i kveldinga - han ville gjerne få hentet tingene sine. Joda - der var bare å komme, en gang etter kl 17. "Skal jeg ta med noe til Storebror?" Min gamle far er vill etter sitt nest yngte barnebarn - han blir elegant snurret rundt enhver finger. "Neida, Storebror har alt han trenger..." Mamma tenker med et grøss på et overflodshorn av leker som fyller stue og barnerom... Storebror har mer enn nok. "Jeg kan ta med litt godteri til ham, da!" Min gamle far dør etter å skjemme bort guttungen - litt godteri på en tirsdag er da vel helt greit, ikke sant! "Eh... nei takk - du trenger ikke ta med noe." "Ja - men da stikker jeg innom bakeren og tar med ei kake..." Noe må min gamle far tydeligvis ha med, og jeg gir opp - han får ta med seg ei kake da. Jeg ser for meg ei formkake, litt brødaktig - ikke så halvgalt... Noen timer senere står min gamle far på døra... Han står på trappa vår og venter i høljeregnet - heldigvis under tak, men det er surt og kaldt... Vi kommer hjem 20 minutter over fem - og ja - jeg hadde jo sagt vi var hjemme etter kl 17... "Jeg tok med ei kake, jeg!" Storebror hiver seg over kakeposen - han hviner av fryd - og jeg skjønner hvorfor... På en helt vanlig tirsdag blir det fest i heimen - kaffe, saft - og ei diger marsipankake! Et par timer enda seinere er Storebror i seng. "Har morfar dratt hjem nå?" "Ja, nå måtte morfar reise." "Ja ja - da er festen slutt..." Så en helt vanlig tirsdag kan - med hjelp av ivrige morfedre - bli en festdag med marsipankake... Er det noe rart at Storebror på dager da mamma og pappa bare er pyton - høylydt erklærer at han ikke vil ha oss lenger... Og når vi spør hvem som skal være mamma og pappa da... Så kommer det kontant: "Morfar og Lillian!" Mot morfar, Lillian og et hav av herligheter kommer en mamma og en pappa sørgelig til kort, ja. __________________ What doesn't kill you, makes you stranger.