Å jobbe i stall

[Matilda]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Ja, det er akkurat sånn det har vært i stallene jeg har hatt befatning med.

Jepp. Samme her. Jeg rei på et ridesenter som da hadde ca 20 skolehester og 25 privathester - det er plass til noen flere nå. Det fantes periodevis organiserte hestepasser-opplegg for skolehestene, der man fikk ri mot å leie på knøttetimer og stelle hest et antall ganger, men det kunne jo ikke alle være med på, og skolehestene måtte jo av og til få fri, de også. Privathestene var ikke nødvendigvis så trygge å sette barn på.

Sjøl hang jeg rundt og gjorde småjobber som å koste gang og pusse skolehester fra jeg var 12 år. De av oss som hjalp til mye fikk etter hvert lov til å hjelpe stallvakta med å måle opp og fore kraftfôr, ta hester inn og ut, og så fikk vi gradvis ta over hele foringa, med veiing av høy og det hele. Jeg var nok 17 før jeg gikk betalte stallvakter. Da hadde jeg hengt såpass mye rundt og vist meg noenlunde ansvarsfull, og hadde vært hestepasser for privathester noen år alt. De fikk jeg ikke ri, det hadde ikke vært spesielt trygt. I stedet ga eieren meg ridetimer på andre hester; da jeg var 15-16 sponsa hun ridekursene mine.

Jeg har aldri opplevd utnyttelse, verken på egne eller andres vegne. Ja, vi gjorde en del jobb, men da var det ikke vårt ansvar å gjøre det. I begynnelsen gikk vi mest i beina på stallvakta og var i veien. Vi fikk gradvis mer ansvar ettersom vi lærte mer, og når vi hadde vist at vi var modne for ansvaret og var til å stole på over tid, så fikk vi ri mer også. I slutten av tenåra hadde jeg halvforhest nesten gratis (jeg betalte tilsvarende det jeg fikk i ukepenger hjemme - omtrent 1/3 av det det faktisk kosta). Ingen på min stall hadde spesielt mye penger, for øvrig. Betalinga var å være En Man Kunne Stole På. Å få høre til i et miljø med folk fra tre til søtti. Å få være Noen, noen som betydde noe. Det var aldri viktig å få ri mye - ridninga er i grunnen en veldig liten del av det som skjer i en stall.