Sv: - Demp ammepresset
Jeg tror faktisk det er viktig å huske at helsepersonell bare er mennesker de også. Jeg opplevde ikke noe "ammepress" selv om jeg slet veldig med å få ammingen på plass, fordi jeg har fryktelig sart hud. Jeg antok at det kom til å bli smertefult å amme, hvilket viste seg å stemme. Men jeg hadde bestemt meg for at dette skulle jeg få til, mye fordi jeg ikke ble ammet og er allergiker, mens broren min som ble ammet ikke har noen allergier.
Jeg var (heldigvis) forberedt på at det ikke nødvendigvis ville bli enkelt, siden har en mor som slet med å amme meg, men som fikk det til med broren min, samt en tante som virkelig kan dette. (Både moren min og tante ble dessuten lært opp av mormoren min, som var en kyndig ammehjelper). Det som reddet meg var sannsynligvis at jeg hele tiden har hatt mer enn nok melk. Råmelken kom med en gang, så jeg slet bare med sårhet og en gutt som brukte meg som smokk.
På sykehuset opplevde jeg først en jordmor som "gjorde det etter boken". Hun hadde ikke slitt med ammingen selv, og insisterte på at jeg skulle ligge å amme (dette var på barsel). Da jeg kom over på sykehotellet var mye av skaden derfor skjedd (såre, blødende brystvorter). Men der traff jeg heldigvis en jordmor som i mye større grad så "helheten". Hun var en god veileder, hjalp meg til å lære meg sittende amming først (fordi det er enklere), og sa klart i fra at det ikke var noe nederlag å ikke amme hvis man følte at det bare ble feil, men at som oftest ville det gå seg til i løpet av barseltiden hvis man bare tok det med ro, bet tenna sammen og gjorde så godt man kunne. Jeg følte faktisk dette som en støtte, og ikke som et press.
|